Tanker om tiggeforbud

(Om jeg hadde visst det jeg vet nå for flere uker siden, nemlig at Aftenposten aldri kom til å 

verken trykke eller poste innlegget mitt, slik som de lovte, hadde dette innlegget vært posta for lenge siden.)

Det er stor forskjell på å forby noe fordi en ikke liker det og å forby noe fordi det er nødvendig. Når det er snakk om tiggeforbud, kan det virke som tilhengerne er ute etter å forby det, fordi de ikke liker det. Det er helt greit å ikke like tigging, men å tro at samfunnet blir perfekt bare fordi en forbyr ting en ikke liker er en dårlig holdning.

Tigging er en uting og det er synd at noen må oppleve det, men tigging er først og fremst et symptom på det utbredte samfunnsproblemet fattigdom og da er det kanskje ikke selve tiggingen som er problemet.

Jeg vet at det finnes bakmenn og at noen er tvunget til å tigge, men jeg har svært liten tro på at vi får bukt med bakmennene fordi vi forbyr tigging. Tvert i mot tror jeg faktisk at ting kan skje mer i det skjulte og at det eneste som oppnås ved et slikt forbud er at de som i dag tigger, i framtiden må gå over til tyngre kriminalitet for å overleve. Ved å forby tigging er jeg redd for at det samme vil skje med tigging som prostitusjon, nemlig at det blir vanskeligere å komme seg ut av det, og at samfunnet rett og slett ignorerer problemet fordi det er forbudt. Og er det en ting som ikke løser fattigdomsproblemet er det å gjøre det enda vanskeligere å komme seg ut av det. Et forbud er sjeldent en god løsning på et problem.

Det å skulle forby noen å vise at de er fattige og be om hjelp er ikke minst inhumant, men det er også et steg i feil retning. Tigging er først og fremst et symptom på et samfunnsproblem, og nettopp derfor er det så viktig at vi ikke forbyr det, for forbudte ting har en tendens til å bli glemt.

-Vilde

Vi er så få her i landet, hver fallen er en bror og en venn.

I dag går tankene mine til alle som ble berørt av terroren i Oslo og på Utøya. Tankene mine går også til kompisen min som ikke fikk dratt på øya, men som slet med hendelsene allikevel.
Uavhengig av politisk ståsted, religion eller rase står vi sammen i dag. I dag som vi gjorde for to år siden. Selv om livene våres har gått videre, vil det som skjedde alltid være med oss. I dag, som i fjor og i forfjor.
Vi må fortsette med å stå sammen mot fremmedfrykt og hat, selv om vi kommer fra ulike deler av verden, ulike ungdomspartier og forskjellige trossamfunn.

Det er så utrolig mye jeg kunne skrevet i dag og så utrolig mange meninger jeg kunne ytret, men jeg tror jeg får la det bli med dette. 

På bildet ser dere meg og AUFeren Bendik Hallstensen. Sammen er vi sterkere mot hat og ekstremisme. 

-Vilde Helene

Trodde det var slutt på sånt.

Har endelig blitt sint nok til å skrive ned historien min historie som mobbeoffer:

Blir så sint, sur og oppgitt når folk føler et behov for å slenge slike kommentarer. Skjønner de ikke hvor mye det sårer? For de som kjenner meg litt eller som jeg bare har betrodd mobbehistorien min, vet at jeg har blitt mobba fra jeg starta på skolen og frem til 8 klasse. Det har vært all slags drittslenging. Fra da jeg gikk i 1 klasse og jeg og tvillingsøstra mi var de eneste som turte ta jenta med eksem i hendene. Til da jeg gikk i 5 klasse og leste alt jeg kom over. Jeg har aldri passa inn, jeg har alltid vært for tjukk, hatt for mye fregner, vært for flink på skolen, hatt for mye eksem, løpt for sakte og andre ting. 

I 4 klasse så begynte mamma å snakke om og flytte, både jeg og Oda (tvilling) sa ja. Sommeren før 7 klasse flyttet vi endelig. Jeg og Oda skulle endelig bli kvitt mobberne. Det trodde vi i hvert fall.

 For da vi startet i 7 klasse, ja da ble vi mobbet der også. Det var ikke så ille med det første, men det var ting som at guttene begynte å flytte seg da jeg kom og så på meg som om jeg var noe katta hadde dratt med seg inn i stua. Jeg ble også sparket og slått, dette var bare av et menneske -heldigvis.

 Jeg har astma og masse allergier. Dette er også noe jeg har blitt mobba for. Da jeg sa at jeg ikke tålte ting var det bare fordi jeg skulle være sær. Det er jo ikke sånn. Jeg tåler faktisk ikke en del pollen, jeg tåler ikke grantrær og jeg tåler ikke katter. Det er virkelig ikke noe en børtulle med.

 Men i 7 klasse, så skjedde det også noe godt. Jeg møtte Åsalinn. Åsalinn var den eneste som virkelig sto opp for meg og fortalte mobberne hva hun syntes om dem. Hun er også den jeg har krangla mest med, rett og slett fordi jeg begynte å tilgi mobberne "Hvorfor gidder du å tilgi dem? Er du klar over hva de gjorde mot deg?". Ja, det er jeg og jeg er så utrolig glad for at du har minnet meg på det.

Åsalinn♥

Mobbinga gikk for det meste over i 8 klasse. Derfor er jeg så utrolig skuffa over ho som sendte meg det her i dag, men mest av alt er jeg skuffet over meg selv som har støttet hun her før: 

Meg:

hva mente du med kommentaren din på profilbildet mitt?

Ho:

var patetik ikke søt bilde som prøver vare søt som mest som mulig

Meg:
Bildet ditt er ikke noe penere det heller.

Ho:
ihvertfall jeg er penn og til din info
er model
for enne skyld ikke ale jenter kan bli
og du er sjalu fordi jeg har mye penre bedre bilder *
og fordi jeg kan admine min mening om deg
ja belive me not much ppl at school rrl like u or ur look. and that just some what ppl says

Meg:

Ja, særlig at du er modell.




Ho:

jeg gidder ikke bruke tid for baksnakke folk hvis jeg kan si deg den i mot som nå og er ikke redd si min mening foran deg heller .. jeg er ikke glad i deg og tolerer ikke opførsel din. du er som barn til meg og
ser forfardlig i short!
og ja jeg er model og har ikke sont problemer som du fks. med spise og bli fett jeg bli ikke det.
jeg har en fikk tynn krop og hvis du ikke tror på meg spør mine venner. dude




Meg:

Herregud. Det er ikke så mange som liker deg så godt heller.

man kan ikke være likt av alle.

Ho:

japp folk hatter meg og vet du hva hater make me famous im scene kid
og nei god eksiterer ikke
den er bare menesker som fant ppå for å ha noe å tro på
som dere

Meg:Bryr meg fint lite om du ikke liker meg, men da kan du holde meningene dine for deg selv.




Ho:
and u know i sick to talk to u or even look at u i tryed be nice a while but i was more and more sick of u. and u anoing litle bratt to me being soon 18..
og vet du hva nei , alle har rett for si sin mening uanset hvor vont de gjør kansje forandret dritt av deg. fordi bedre å ha venner som liker deg ikke som baksnakker fette rumpa di




Vet jeg svarer litt småfrekt tilbake, men det er vanskelig å svare på en ordentlig måte, når du får så mye dritt mot deg.

Det jeg bryr meg minst om er vel at ho mener at gud ikke eksistere, men det er det mange som mener. Det som gjør meg irritert er at ho snart er 18 og bruker tida si på og snakke ned om andre. Og sånn bare for å vise hvor lite jeg bryr meg om at hun ikke liker bildet så poster jeg det her også:

Selvbilde.

 Dette innlegget postet jeg på den forrige bloggen min. Men jeg likte det, så jeg poster det på nytt:

Jeg er stygg, fet og ubrukelig. Ingen vil ha meg. Jeg har ingen ekte venner. Jeg er overflødig. Jeg er ikke viktig for andre. Jeg kommer ikke til å bli savna av noen når jeg dør. Jeg har stygg håndskrift. Jeg kan ikke tegne. Jeg er teit.
Jeg er vakker på min måte, for gud gjør ikke feil.
Det er så altfor, altfor lett å la de vonde negative tankene ta overhånd. Tror nok alle vet hva jeg snakker om. Det vil alltid være tider du føler du ikke passer inn, du er for fet, ingen vil ha deg og at vennene dine har forlatt deg alene. Alene midt oppi et kaos av tanker inni huet ditt som bare må ut. Men hvis de forlater deg når du trenger de som mest. Er de egentlig dine venner da? Venner som forlater deg når du er redd, gjør det dårlig på skolen, får slengt dritt etter deg, er lei deg, Er lei av å leve. Det er ikke ordentlige venner. Heldigvis vil jeg nesten si, så blir vi redde, gjør det dårlig på skolen, er lei deg og blir lei av å leve. Det er bare da du virkelig vet hvem som stiller opp for deg når du trenger det.
Jeg tør ikke fortelle hemmeligheter til vennene, vennene mine går bak ryggen min og prøver å skjule ting for meg.
Jeg har venner jeg kan fortelle hemmeligheter til uten at hele verden vet om dem dagen etterpå, jeg vet at vennene mine ikke skjuler ting for meg, med mindre det er hva jeg skal få i julegave eller noe sånt.
Det er så altfor, altfor lett å la de vonde negative tankene ta overhånd. Det alle burde huske på er at de skal kunne stole på de ekte vennene sine. Hvis du ikke kan stole på vennen din, så betyr det jo at vennen egentlig bare er en tesil med hull i.
Ingen liker meg.
Jeg har venner som er glad i meg. Venner som elsker meg for akkurat den jeg er. Hvis du har gjort noe som kan såre en venn så er det best å være ærlig å fortelle det med en gang. Helst før han/hun finner ut av det selv.Husk at det er bedre å skuffe noen med sannheten enn å glede de med en løgn.
Den beste gaven et menneske kan få, kan ikke måles i verken liter eller kilo. Ekte dypt vennskap er uerstattelig. Det er det virkelig.
Legger med noen nydelige sitater:
"Dream what you want to dream, go where you want to go,be what you want to be. Because you have only one life and one chance to do all the things you want to do."
"Smil blir til tårer,tårer til smil. Sannhet som sårer, men fjerner all tvil. Evig fortrolighet i riktig og galt. Et vennskap med ærlighet tåler alt ♥"
"Imagine a circle it has no end, it shows how long I'll be your friend, and even when death do us apart, I'll keep our memories in my heart."
"Det er bedre med en venns sinne enn en fiendes kyss."
"Vennskap er kjærlighet uten vinger."
"Ekte vennskap finnes der hvor taushet mellom to mennesker er behagelig."
"Uvennskap er alltid oppriktig, men vennskap er ikke alltid like redelig."
"Vennskap er udramatisk. Ulikheter når det gjelder alder, kjønn, samfunnsstilling, nasjonalitet og rase er uvesentlig når vennskap først har oppstått."

"Hva søker jeg i vennskapet?
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene."

"Legg di hand i mi hand,
så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi saman"

"There's gonna be times when people say you can't live your dreams. This is what i tell them ; NEVER SAY NEVER!"

Bildet er lagt til nå da.

Hvordan selvbilde har du?

Har du gode venner?

Dette er meg.

Hei, jeg er en 161 cm høy jente, som er født 231097 på Lillehammer, men som nå har forvillet seg hit til Hvaler. Jeg har en tvillingsøster, en stebror(12) og en halvsøster(5mnd)
Siden dette kanskje ikke er så interresant, så kan jeg jo si at jeg er politisk aktiv i Unge Høyre, spiller volleyball og driver med teater.Jeg er også kristen, men ikke super-kristen. Jeg bare tror på en skaper.

Meg som spiller Pauline i Brottungær sommeren 2011

Det som teller mest, det er ditt smil!

Dette er forresten verdens kuleste bestevenn, som heter Naomi. Hun er virkelig det eneste mennesket det føles 110% riktig å være 110% meg selv sammen med.

Østfold Unge Høyre på Unge Høyres landskonferanse 2012 (vi er flere, men det var bare vi som dro).

Jeg har hatt en halv milliard blogger før denne, men tenker at dette blir min endelige. Jeg er en av de mange som ikke takler blogg.no lenger. Blogspot, jeg er frelst! Jeg blogger kun hvis jeg har noe fornuftig å si. Dvs: Dere slipper "dette spiste jeg i dag"-blogging. Sånn blogging svir virkelig i øynene.

Håper noen vil lese det jeg skriver:')